Kan kildene evaluere redaksjonell kvalitet?

Kan man bruke kildetilfredshet som mål på redaksjonell kvalitet? Spørsmålet er høyst relevant når man skal i gang med en kvalitetsevaluering i redaksjonen. Etterrettelighet i den journalistiske arbeidsprosessen er et grunnleggende ideal i pressen. Det gjelder ikke minst i forholdet til kildene. Derfor er det naturlig å trekke inn kildeaspektet for å måle og evaluere kvalitet i journalistisk metode.

Erfaringer fra arbeidet med prosjektet Måling av redaksjonell kvalitet og andre undersøkelser viser at det kan være både viktig og verdifullt å spørre kildene om kvalitet i journalistenes arbeid. Det gir en mulighet til å fange opp kvalitetssvikt som ellers ikke ville blitt oppdaget. Faktafeil er en slik type kvalitetssvikt. I CFJEs undersøkelse av dagspressens kilder i Danmark går det frem at drøyt 15 prosent av et representativt utvalg intervjuede kilder har oppdaget konkrete feil i artikkelen der de uttaler seg. Og da snakker vi ikke om subjektivt opplevde feil, men om rene objektive fakta som f. eks navn, alder og tittel til den som blir intervjuet.

IJs verktøykasse for kvalitetsmåling inneholder et undersøkelsesopplegg for å kartlegge denne typen kvalitetssvikt i norske redaksjoner. Opplegget er testet ut i Sarpsborg Arbeiderblad. Selv om vi der gjennomførte for få kildeintervjuer til å kunne trekke statistisk holdbare konklusjoner om feilnivået, tydet informasjonen vi fikk på at de danske resultatene verken er enestående eller unormalt høye. Det ville overraske meg om man fant helt andre og mer positive resultater i en større norsk undersøkelse av dette kvalitetsområdet.

Og kanskje er det nettopp det vi burde gjøre; en større kartlegging av intervjuobjektenes tilfredshet med kvalitetsnivået i reporternes arbeid? Vi burde neppe nøye oss med bare objektive feil. For har ikke også kildenes opplevelse av subjektive feil interesse for oss som pressefolk? Ikke slik å forstå at vi skal styre mot tilfredse kilder i ett og alt. Det ville være et journalistfaglig håpløst utgangspunkt. Men på den annen side - skal vi leve godt med at en stor andel av våre kilder opplever at deres sitater er feil gjengitt eller satt i en sammenheng som fordreier innholdet, eller at viktig informasjon er utelatt?