Et regnskap for leserne

Det er årsregnskapenes tid. Fjoråret telles opp. Inntekter og kostnader vurderes. Ble resultatene slik vi ønsket? Trillet det flere penger inn, enn det rant ut? Endte marginene på vår side? Det dreier seg om kroner og øre. Også for de mange redaktørene som skal avlegge sitt årsregnskap. Men gode resultater i redaksjonen handler om mer enn økonomi. Det handler først og fremst om journalistikk. God journalistikk. Derfor argumenterte Sven Egil Omdal for noen år siden for et dobbelt bokholderi for redaktører: Et for styre og aksjonærer. Og et for leserne.

I et slikt regnskap for leserne evalueres og dokumenteres den journalistiske produksjonen fra året som gikk. Hvordan var for eksempel mangfoldet i stoffvalg og kildebruk? Kom flere kvinner til orde i fjor enn året før? Og ungdommen, var de mer synlige i spaltene enn de har vært tidligere? Hvor stor var andelen maktkritiske saker med fokus på den lille manns interesser? IJs verktøykasse for kvalitetsmåling inneholder et opplegg for målinger av redaksjonell profil som kan brukes for å lage et redaksjonelt leserregnskap. Gjennom en systematisk gjennomgang av et representativt utvalg artikler og utgaver gir målingen et tverrsnitt av redaksjonens produksjon gjennom året.

Det dreier seg om et årsregnskap på journalistikkens premisser. Med et slikt årsregnskap på innerlomma – eller på minnepinnen - på vei inn i styrerommet, kan redaktøren snakke økonomenes språk om sitt fag. Han kan dokumentere resultater og synliggjøre behov for investeringer i harde tall og fakta. Og kanskje skape ”styreromsinteresse” for det faget hun representerer som en ekstra bonus. Sjefredaktør og ansvarlig utgiver Torbjörn Bergmark i svenske Västerbottens Kuriren, trakk frem nettopp det poenget da jeg intervjuet ham i forbindelse med kvalitetsmålingsprosjektet ved IJ. Den nordsvenske avisen gjennomfører jevnlige kvalitetsmålinger som både legges frem for styret og brukes aktivt i det redaksjonelle utviklingsarbeidet. Med sine jevnlige presentasjoner av publisistiske nøkkeltall i VK-styret, opplever sjefredaktøren en økt interesse for det redaksjonelle arbeidet.

Et leserregnskap eller samfunnsregnskap som det også kalles, inviterer også leserne til en diskusjon om redaksjonen utfører sitt samfunnsoppdrag så godt som den burde. Eller om eiernes avkastningskrav er en trussel mot kvaliteten på journalistikken, slik Omdal skrev i sin kommentar. En slik invitasjon til leserdialog er er på mange måter et tidsriktig signal fra redaksjonen når det nå snakkes stadig oftere om å trekke publikum inn i det redaksjonelle arbeidet.

Det begynner å bli lenge siden Omdals kommentar, men temaet er minst like aktuelt. Akkurat nå – i årsregnskapenes tid av året.