Første kurs i kvalitetsmåling

Hvordan står det til med stoffmiksen og kildebredden? Er den geografiske spredningen i tråd med redaksjonens målsetting? Og er antallet feil i spaltene så ille som leserne vil ha det til? Dette er noen av spørsmålene de syv deltagerne på IJs første kvalitetsmålingskurs jobber med etter den andre av to kurssamlinger om måling og evaluering i redaksjonen. Gruppen har vært "prøvekaniner" for et undervisningsopplegg basert på IJs verktøykasse for kvalitetsmåling.

Som kursleder var jeg spent på hvordan dette ville fungere. Ville det bli for innfløkt, for tidkrevende, for fjernt fra det som ellers fyller den redaksjonelle hverdagen? Og hvordan ville hjemmeoppgaven mellom den første og andre kurssamlingen slå ut? Kort sagt - hvordan ville det gå å ta verktøykassen for kvalitetsmåling fra utviklingsstadiet til det som vel må kalles "operativ fase".

Etter å ha sett hvordan kursdeltagerne har jobbet med måleverktøyene, og hørt diskusjonene og erfaringsutvekslingen knyttet til målrettet kvalitetsarbeid i redaksjonen, er jeg trygg på verdien av måling. Visst er det en investering - både å lære og gjennomføre, men utbyttet er også stort. Med et måleopplegg på plass, med konkrete måleresultater og håndfaste fakta, har redaksjonen et styringsverktøy for utviklings- og kvalitetssikringsarbeidet som redaksjonen kan samles om. Et utgangspunkt for å sette seg realistiske kvalitetsmål og føre diskusjoner om kvalitet ut fra harde fakta i stedet for synsing.

Det blir spennende å følge kursdeltagerne videre med respektive måleprosjekter. Kanskje dukker de opp på denne bloggen også. Bloggen er forøvrig ment som et informasjonssted for kvalitetsmåling og -utvikling, med ressurser og innspill knyttet til dette redaksjonelle området. Velkommen hit.