Verktøykasse for kvalitetsmåling

Denne bloggen handler om måling av redaksjonell kvalitet. Her kan du blant annet lese om verktøykassen for kvalitetsmåling som er utviklet av forsker og fagmedarbeider Ragnhild Kr. Olsen ved Institutt for Journalistikk.
Verktøykassen er et tilbud til redaksjoner som ønsker å jobbe målrettet med utvikling av den redaksjonelle kvaliteten. Den inneholder et sett standardiserte metoder for å måle og evaluere kvalitet på sentrale redaksjonelle områder.
Kvalitetsmåling har nytte både for redaksjoner som har klart definerte kvalitetsmål for den redaksjonelle virksomheten og for de som leter etter målene. Ved å systematisere informasjon om det redaksjonelle produktet, om journalistenes arbeid og redaksjonen som arbeidsplass, gir kvalitetsmålingen svar på om redaksjonen har nådd sine mål eller hvilke mål det er hensiktsmessig å sette seg.
Målingene gir også dokumentasjon på kvaliteten som kan legges frem for eiere, lesere og andre interessentgrupper som et redaksjonelt regnskap

Monday, October 22, 2007

Måling ga resultater i ØB

  • Viktig indremedisin for redaksjonelle medarbeidere
  • Skaper bevisstgjøring om hele produktet, ikke bare egne stoffområder og saker
  • Ledelsen har fått et godt verktøy for å sjekke at redaksjonelle mål blir nådd

Slik oppsummerer redaktør Siri Zachariassen effektene av kvalitetsmålingen i Østlandets Blad. Måling av redaksjonell kvalitet var et av temaene på programmet under Redaktørforeningens høstmøte i Stavanger forrige uke.

Østlandets Blad var en av to pilotredaksjoner i IJs kvalitetsmålingsprosjekt for to år siden. Etter testmålingene i redaksjonen, som viste tildels nedslående resultater på områder som presisjon og geografisk stoffspredning, har avisen gått videre med målearbeidet. Og fått til en betydelig kvalitetsforbedring, ifølge redaktøren.

- Sytti prosent av alle manus som ble undersøkt i pilotprosjektet hadde en eller annen type feil. Det var en situasjon vi måtte gjøre noe med, fortalte redaktøren til kollegene på høstmøtet. Avisen satte seg som mål å halvere antallet feil, innførte Tansa og opplevde en betydelig bevisstgjøring blant journalistene i forhold til rettskriving. En ny måling seks måneder etter den første, viste en klar forbedring, ifølge Zachariassen. Andelen manus med feil gikk ned til under tretti prosent.

Tilsvarende tok avisen fatt i den store andelen ikke-lokale saker som kvalitetsmålingen avslørte. Notisspalten med "Norge-rundt-saker" ble fjernet og det ble lagt vekt på å øke dekningen av underrepresenterte kommuner. Synliggjøring av lokalstoffet ble også prioritert med bilde-bylines og forbedret presentasjonsjournalistikk. Dessuten blir lokalprofilen nøye overvåket: - Vi engasjerte en person som nå teller saker fordelt på kommune hver dag gjennom året, fortalte Siri Zachariassen på høstmøtet.

Hun mener bevisstgjøringen om kvalitet innenfor områdene presisjon og geografisk miks har ført til kvalitetsforbedring også på andre områder - blant annet kildebredde. Hun konkluderer med at avisen nå ser klare tegn i lesermarkedet på den kvalitetsoffensiven som er igangsatt:

Færre klager fra leserne
Etterspør stadig mer lokalt stoff
Lesertallene peker oppover igjen
Omdømme til ØB er blitt bedre